Skogens ro

I skogen søker jeg stillhet og sjelefred. Blant høyreiste stammer finner jeg det.

Solens lys, stråler mykt, som en tyllgardin. Trenger seg frem mellom kroner og grener, hvisker så mildt, kom inn, kom inn.

Et teppe så grønt, byr meg en stol. Min rygg finner hvile, mitt sinn finner ro. Fortryllet av stillhetens myke kjærtegn, får tankene løpe på sorgløse bein.

Befriende, rensende føles stunden, jeg nyter her i den grønne lunden.

Takk store skaper for livets lære, veien jeg valgte, er deg til ære.

Jeg fanges i gyllent tankespinn der, alene på grønsken, blant mektige trær. Stillheten gir meg de klareste tanker.Her kaster jeg av meg det ytre skall. Her kjenner jeg rytmen, når hjertet banker.

Jeg fylles av minner og lun nostalgi, når bilder fra livet mitt, strømmer forbi. Jeg kjenner på sorgene, såre og ømme og minnes vemodig, gryende drømmer. Jeg så ikke rikdommen i mine feil, før jeg våget å se inn i minnenes speil. Jeg takker for livet og alt jeg har lært, for også i motgang, er livet kjært.

AS-2012